muslimen

Jeg vet ikke om en liten elektronisk post kan velte et stort lass, som norsk engasjement i Midtøsten vel må sies å være. Men e-posten som den norske ambassadeansatte i Saudi Arabia sendte videre har ihvertfall skapt endel debatt, også internasjonalt. Nå skal jo UD rydde opp. Kan bli noen spennende samtaler på kamerset antar jeg.

Jeg blir litt frustrert og litt lei av det hele. Men vi har jo sett tendenser til slikt før. Jeg tenker da først og fremst på forsker Alexa Døvings kronikk i Aftenposten om “muslimen” og “jøden”. Til tross for eksplisitt å ha skrevet at Holocaust ikke var en riktig referanseramme når man snakket om muslimer i Europa idag var det dette hun endte opp med å bli angrepet med. Det Døving ville ha frem var at hun sammenlignet noen av grepene man fra tysk / nazistenes side tok i mellomkrigstiden med det som skjer i endel islamofobiske kretser idag. Sammenligningen var slettes ikke ueffen, og hun kom med en rekke praktiske eksempler. Uten å så mye som se på disse ble hun angrepet med beskyldninger om at hun sammenlignet muslimenes situasjon i Europa idag med Holocaust, noe som var fullstending galt. Noe jeg forøvrig ville vært enig med, om hun hadde gjort dette.

Jeg minnes den saken når jeg leser endel av kommentarene som har kommet om dette, bloggsfæren såvel som i avisene.

Jeg liker presise definisjoner, og i denne avisartikkelen definerer professor for moderne historie ved Universitetet i Oslo, Einhart Lorenz, antisemitisme slik:

“- For å si det helt enkelt: Når man snakker om antisemittisme dreier det seg om at jødene blir betraktet som kollektiv og at det tillegges dem uforanderlige egenskaper som et basert på fordommer, stereotyper og hat mot jødene.”

Fair enough. Å tillegge jøder egenskaper (negative sådanne) i kraft av at de er jøder er antisemitisme. Det faller tett nær en forståelse jeg selv har av begrepet slik det brukes idag.

Men så leser jeg her fra leder for Senter mot Antisemitisme Erez Uriely:

“- Vi er vant til mye, også fra offisielle norske myndigheter, men dette er det mest groteske og det mest antisemittiske vi noen gang har vært utsatt for. Dette brevet og bildene er i ren arabisk propagandastil, sier Uriely til Dagbladet.no.

I første omgang, la oss holde saken i seg selv adskilt fra dette. Man kan mene at dette er fullstendig disproposjonalt, men likevel faller Uriely sitt argument litt sammen. En feilaktig sammenligning, hvordan kan det være antisemitisme? Eller er det jeg som ikke har fått med meg noe?

Forøvrig synes jeg Uriely i sitt utsagn er farlig nær overnevnte definisjon i forhold til arabere, altså å “betrakte dem som kollektiv,  og å tillegge dem uforanderlige egenskaper som et basert på fordommer, stereotyper og hat mot arabere.”

Nå er kanskje dette senteret uansett ikke det man skal legge listen etter, men det er en annen diskusjon igjen. Jeg ser at krefter innen Krf såvel som Frp reagerer sterkt på dette også. Men uansett om man mener at dette er en riktig sammenligning eller ei ser jeg ikke at definisjonen ovenfor rettferdiggjør anklagene mot den UD ansatte og eposten som sådann som antisemittisk.

Tilbake til saken. Hadde bildene vært fra konsentrasjonsleir, og det ble satt et likhetstegn mellom holocaust og situasjonen i Gaza ville jeg faktisk vært enig i at dette var et overtramp. Slik det er nå synes jeg faktisk det er en relevant sammenligning.

Jeg har tenkt mye på uenigheten i denne saken, og heller mot at kanskje forklaringen ligger i fokuset. For en nøytral person, om noen slike finnes i forhold til denne koflikten er det kanskje fokus på at dette “sammenligner Israel med Nazistene” vs. om dette “sammenligner palestinernes lidelser med jødenes lidelser i Warzawa ghettoen” som gir utslag den ene eller den andre veien.

Den tvilsomme humanist har et godt innlegg her om den samme problemstillingen her, under tvil anbefales innlegget.

Sammenblandingen mellom jøder og Israel er særs uheldig, og forekommer i endel antisemittiske kretser. At dette problematiseres og tilbakevises synes jeg personlig er viktig. Men jeg synes det er like problematisk at det forekommer minst like ofte i de kretser som ynder å kalle seg “Israel venner”, uten at jeg har sett det problematisert i like stor grad.

Min skepsis til den politikken som føres av Israel er vel neppe noen hemmelighet, men jeg prøver å holde kritikken på en saklig nivå. Andre gjør ikke alltid det. I tillegg til referanser til sions vises protokoller, hører vi ofte fra ulike kilder om graden av kontroll som Israel skal ha over USA.

Mye av dette er ren løgn og oppspinn. En intreressant historie er den om en radio diskusjon mellom daværende statsminister Ariel Sharon og daværende utenriksminister Shimon Peres.  (sagt å ha vært på hebraisk for å øke troverdigheten):

Peres sa at Israels politikk med fortsatt vold kunne “vende amerikanerne mot oss“.

Til dette repliserte Sharon:
“Hver gang vi gjør noe, forteller du meg at Amerikanerne vil gjøre det og det. Jeg skal fortelle deg noe i klartekst: Ikke bekymre deg om Amerikansk press ovenfor Israel; Vi, det jødiske folk, kontrollerer Amerika, og Amerikanerne vet det.”

Jeg hørte denne historien en gang for lenge siden, men har ikke forholdt meg så mye til den. Av forskjellige grunner har jeg kommet over denne igjen flere ganger i de siste dagene, og bestemte meg for å undersøke nærmere. Det høres jo dumt ut om utenriksministeren og statsministeren diskuterer sin politikk på en radiostasjon, men merkeligere ting har skjedd, så man må ta det alvorlig.

Saken er at nyheten, så langt jeg har kunnet finne ut, kom fra en pro Hamas hjemmeside. At det ikke er en seriøs nyhetsstasjon som tar saken opp burde være en liten varsel. Og her har man da gått hele saken etter i sømmene, og dommen er helt klar. Saken er en forfalskning.

Med dette i bakhodet trodde jeg saken om den israelske statsministeren som skrøt av hvordan han ydmyket Condoleezza Rice ved å tvinge henne fra å avstå fra å stemme på sitt eget forslag i FNs sikkerhetsråd så noe suspekt ut.

At jeg først møtte saken på Anti-War, en side hvor kritikk av Israel har vært ganske så prominent gjorde at jeg ikke var så altfor sikker på den. Men etterhver fant jeg ut om saken i den israelske avisen Jerusalem Post og flere andre steder.

Saken skal kort fortalt være at Israel fant ut at USA gikk inn for resolusjon 1860 i sikkerhetsrådet i FN, forøvrig kjempet frem av Rice. Israel så det ikke som i sin egen interesse at dette gikk gjennom. Statsminister Olmert ringte øyeblikkelig den amerikanske presidenten George Bush, som han fikk beskjed om var i gang med en tale. Olmert presset på, og Bush ble hentet ned fra podiet for å snakke med ham. Der fikk Bush beskjed om at USA ikke kunne støtte dette forslaget, hvoretter Bush ringte Rice og ba henne ikke stemme for forslaget. Dermed fremstod da Rice som ydmyket, noe som skal ha gledet Olmert.

Nå befinner man seg i den noe absurde situasjonen at Rice insisterer på at dette må være en misforståelse, amerikansk UD mener dette er fullstendig feil det Olmert sier, mens Olmert holder på sin versjon. Analytikere vurderer om dette vil skade “det spesielle forholdet” mellom USA og Israel, eller om det er noe personlig, og som vil forsvinne ut med Rice.

Nå skal de to ha lagt det hele bak seg, eller så sies det ihvertfall.

Men det vil skaffe brensel for mange konspirasjonsteorier fremover. Om ikke annet, utgangspunktet virker ihvertfall å være sant! Så er det ikke sikkert det sier noe om Israel og USA, men heller noe om Olmert og Bush, men det er en annen sak igjen.

Nå ser det ellers ut som krigen, eller rettere sagt det israelske angrepet mot Gaza, er inne i sin siste fase. Kritiske røster fra Israel, fremdeles få av dem, begynner å komme frem. En jeg har lyst til å trekke frem, som har skrevet mye bra og som jeg har fulgt lenge er journalisten og menneskerettighetsaktivisten Gideon Levy. Et sitat fra ham, “Å drepe 350 barn er ikke selvforsvar. Ingen tror på denne propagandaen. Ingen med moral eller forstand.” Det er bra. Israel nekter jo for at noe av det de norske legene forteller er sant. Men det er økende antall rapporter som det nok etterhvert er umulig å se bort ifra.

Jeg leser også med interesse at noen norske jurister vurderer å anmelde navngitte Israelere for krigsforbrytelser.

Forøvrig, en påstand vi ofte hører er jo den intensiverte rakettfyringen mot Israel som begrunnelse for angrepet på Gaza, det kanskje verdt å ta en titt på dette.

Islamsk Råd Norge har gått ut med en pressemelding om det som skjer i Israel. Den kan leses her.

Krigen mot Gaza, eller rettere sagt de israelske angrepene mot Gaza, ser ut til å gå mot slutten. Det kom en melding om at det var en våpenhvile som var godtatt fra Hamas, så virker det i etterkant som den er trukket tilbake, eller at nyheten var feil. Vi får avvente situasjonen og håpe på det beste. Endel eksperter mener Israel ikke har oppnådd mye i retning av å skade Hamas. Hatet mot seg selv har de selvsagt styrket.

I Norge fortsetter debatten med høy tempratur, og Mona Levin har da gått ut og beskyldt Kåre Willoch for å være jødehater, rasist etc. Arnfinn har sett på saken på sin tvilsomme blogg, og jeg må si meg enig med ham. Setningen om Obamas stabsjef er uheldig formulert, men ikke god nok basis for slike merkelapper.

Jeg ser også at Bondevik advarer mot mulig negativ utvikling i Norge, noe jeg selvsagt er enig med ham i.

Men tilbake til det dette skulle da dreie seg om, nemlig mulige israelske krigsforbrytelser.

En rekke professorer har gått ut med en meget krass uttalelse i TimesOnline, og rent bortsett fra å peke på de tilfellene jeg har pekt på før, som bombingen av FN skoler etc, så tenkte jeg igrunn bare å oversette det de hadde skrevet.

Oversatt fra her.

Israels bombing av Gaza er ikke selvforsvar, det er en krigsforbrytelse!

Israel har søkt å rettferdiggjøre sine militære angrep på Gaza ved å hevde at det er “selvforsvar” som anerkjennes av artikkel 51, FN-charteret. Vi avviser denne påstanden kategorisk.
Rakett angrep på Israel fra Hamas, beklagelig som de er, utgjør ikke et væpnet angrep når det gjelder omfang og effekt som rettferdiggjør at Israel kan hevde at går til krig i selvforsvar. Under internasjonal lov er selvforsvar en handling som er siste utvei, og som er underlagt regler for proposjonalitet og nødvendighet.

Drap på nesten 800 palestinere, de fleste sivile, og mer enn 3.000 skader, ledsaget av ødeleggelse av skoler, moskeer, hus, FN bygg og offentlige bygninger, som Israel har et ansvar for å beskytte under den fjerde Genève-konvensjonen, er ikke proposjonalt svar i forhold til dødsfall forårsaket av Hamas sine rakettangrep.

I 18 måneder Israel har gjennomført en ulovlig blokade mot Gaza som brakte samfunnet til randen av kollaps. I tre år etter Israelske omplasseringen fra Gaza ble 11 israelere drept av rakettangrep. Mens i 2005-8, hadde den israelske hæren, ifølge FN, drept rundt 1.250 palestinere i Gaza, inkludert 222 barn. Gjennom hele denne tiden forble Gaza okkupert territorium i henhold til internasjonal lov, fordi Israel opprettholdt effektiv kontroll over området.

Israels handlinger er  aggresjon, ikke selvforsvar, ikke minst fordi angrepet på Gaza var unødvendig. Israel kunne ha samtykket i å fornye våpenhvilen med Hamas. I stedet drepte de 225 palestinere den første dagen i sine angrep. Slik det er nå, så er invasjonen og bombardementet av Gaza en kollektiv avstraffelse av Gaza’s 1,5 millioner innbyggerne, og i strid med internasjonal humanitær og menneskerettighets lov. I tillegg til blokaden av humanitær hjelp, ødeleggelse av sivil infrastruktur og det å hindre tilgang til grunnleggende varer som mat og bensin, er prima facie (ved første øyekast) krigsforbrytelser.

Vi fordømmer avfyring av raketter fra Hamas mot Israel og selvmordsbombingene, som også er i strid med internasjonal humanitær lov og er krigsforbrytelser. Israel har rett til å ta rimelige og forholdsmessige grep for å beskytte sivilbefolkningen fra slike angrep. Men den måten og omfanget av deres virksomhet i Gaza utgjør aggresjon og er i strid med internasjonal lov, tross rakettangrep fra Hamas.

Jeg er litt lei meg, litt oppgitt og ganske forbannet over at jeg selv har bedrevet med det jeg nå vil beskylde avisene med å gjøre. Vi har latt pøblen som ødela demonstrasjonene til støtte for Gaza greie å dreie fokus vekk fra det som skjer i Gaza. For enten man tror det eller ei, krigen fortsetter med full styrke i Gaza. Derfor dreier jeg da fokus tilbake til det som skjer i Gaza. Det er forøvrig en rekke protester i hele verden mot det som foregår, de fleste fredlige, men dessverre ikke alle.

Israel beskyldes her for å bruke fosforgranater mot sivile områder, noe som vil være en krigsforbrytelse. Israel har startet neste fase i krigen, og har kalt inn reservestyrkene og går da dypt inn i urbane områder, hvor harde kamper har brutt ut. Mange tror at Israel ønsker å avslutte krigen før Obama tiltrer som USAs neste president. Her hjemme ser vi at regjeringen blir litt skarpere i kritikken av Israels krigføring.

Jeg tror det har å gjøre med en rekke drypp om mulige krigsforbrytelser begått av Israel i Gaza. I så måte var bombingen av en FN skole, en av mange,  kort tid tilbake interessant. Her hevdet Israel, med klakører på slep, at skolen var blitt brukt for å fyre av raketter. Nå sier de at den ble truffet ved et uhell. Dette uten at aktivistene på israelsk side, som fremmer israels propaganda uten en kritisk tanke,  reagerer på noen som helst måte. Israel har endret forklaringene endel ganger, og taktikken nå virker som er å bare forvirre. Det dukker stadig opp historier om klare ikke-militære mål som er angrepet.

Klakørene vil selvsagt bare spytte ut israelsk propaganda, som virker mer og mer en kopi av seg selv. Faktum er at mistanken om hva som skjer i området vokser for hver dag all den tid Israel nekter å slippe inn internasjonale observatører. (tross at isralesk høyesterett har beordret det motsatte). Den totale blokaden i lang tid som flere begynner å ta inn over seg, bortsett fra de som har valgt side og lukket øynene, forsøkes brutt av flere grupperinger. Jeg håper og ber om at de lykkes.

I mellomtiden, Israel har jo sluppet inn noe hjelp, men beskytning av hjelpekjøretøy hjelper heller ikke den israelske saken. Jeg ser at også settlerne har begynt å bevege på seg igjen, og vil tilbake til bosettinger på Gaza. Skal bli interessant å se hva som skjer videre på den fronten.

Krigen får også effekter utover selve krigshandlingene. Israel har jo valg for nasjonalforsamlingen om ikke lenge, og landets sentrale valgkomité har da besluttet å utestenge de arabiske partiene i landet fra valget. Kommer det noen sterke protester fra de som skriker opp om Israel som en fredlig øy av demokrati i et barbarisk arabisk hav? Jeg holder ikke pusten, men man kan sikkert håpe. Den som kanskje har kommet ut som den virkelig store taperen i denne saken er den palsetinske presidenten Abbas. Nå stilles det forøvrig spørsmål om ham fremdeles er en lovlig president, da hans term gikk ut forrige fredag. Men mens krigen pågår er det kanskje ikke realtisk å forvente et valg.

På Vestbredden skyter israelske soldater tåregass på barn som protesterer mot krigføringen i Gaza.

Jeg håpet, som tidligere nevnt, at demonstrasjonen lørdag skulle være fredelig. Men dengang ei. Det vil si, det startet bra. Ting gikk greit helt til man kom opp til den israelske ambassaden. Der gikk en gruppe igjen amok. Jeg leser en kommentar av Olec her at vaktene gjorde en god jobb, og det sier et par av mine bekjente fra politiet også, samt denne artikkelen fra Dagbladet og denne fra nettavisen. Endel av dem kom opp i nær håndgemeng med pøblene, men pøblene greide da igjen å ødelegge demonstrasjonen.

I tillegg til å ødelegge demonstrasjonene, generelle pøbelstreker og voldsbruk, bør disse idiotene stilles til ansvar for å flytte fokus fra det som skjer i Palestine til sine egne handlinger. Jeg har syntes at politiet av og til blir litt for agressiv, men jeg begynner å skjønne problemet deres også. Jeg er glad de tok 130 av disse inn idag, synes det er dumt at de slipper ut igjen for å gjenoppta sine herjinger dagen etter. Altså, gitt at de er skyldige. Endel var nok bare på feil sted, men jeg mener når enkelte kommer drassende med ryggsekker fulle med fyrverkeri bør vel politiet kanskje greie å nappe disse ut allerede mens toget er på vei opp. Besittelse av våpen og å sette andres liv i fare burde jo være en grei påtale.

I etterkant angrep de frimurerlosjen, og satte barneliv i fare igjen (første gang oppe ved den israelske ambassaden. Barn i toget ble satt i fare grunnet disse idiotene. Senere angrep de en modig sjel fordi han prøvde å stoppe dem.

I etterkant, pøblen angrep også McDonalds restauranter. Mye som kan sies om McDonaldsmat, og man kan diskutere hvorvidt det burde være en grunn til å stenge dem, men at kjeden skulle gi en gitt dags omsetning til Israel rangerer nok høyt i hierarkiet over dumme unnskyldninger. Syntes Vampus sin kommentar om McDonalds saken var ganske fornøyelig.

Et spørsmål helt til siden av det hele. Jeg leste at Lillevolden var arrestert. Hørte eller leste et sted at blant andre ting, så hadde han en gassmaske på seg. Måten det ble fremlagt på fikk meg til å undres over om det å ha gassmaske i seg selv er ulovlig. Noen som vet?

I etterkant av et møte gikk jeg bort til Stortinget, hvor organisasjonen med israel for fred skulle holde en markering til støtte for Israel klokken 17:00. De hadde startet noe før, og var i gang da vi kom frem. Politiet hadde satt opp sperringer rundt hele Eidsvollsplassen, og det var en stor mengde motdemonstranter utenfor.

Mange av disse lagde bråk og ropte slagord, mange stod stille og bare markerte avstand fra det som foregikk på Eidsvollsplassen. Noen få kastet egg. De traff stort sett politibilene som dannet en mur rundt området. Så noen eldre personer ta fra noen av ungguttene poser med eggkartonger. Det var bra.

Det gikk relativt smertefritt en lang periode, så sendte en eller annen idiot en fyrverkerirakett over pro-israel demonstrasjonen. Politiet responderte med tåregass. Selvsagt.

Selv om endel folk jeg diskuterte med på gaten mente at selv det å lage bråk og støy på denne måte var feil må jeg si at jeg mener det er helt ok. Å bue et budskap man mener er feil er nemlig ikke feil. Synes jeg. Selv om det er mye bedre å høre på argumentene og komme med motargumenter. Jeg drar grensen ved voldshandlinger. Å kaste egg, steiner eller fyre av fyrverkeriraketter, og det mot politiet av alle steder, nei det mener jeg faktisk ikke går an. Litt uvirkelige scener dette her.

Unsett, tenkte igrunn at dette nå var oppløst, så jeg gikk sammen med en politikervenn jeg møtte på demonstrasjonen og en annen ung muslim til bakeriet på egertorget for å ta oss en kopp kaffe. Men mens vi nøt kaffen begynte opptøyene for alvor. Vi så først folk strømme ned Karl Johan, mens vi enda satt i en diskusjon med noen eldre damer som var glødende Israelvenner. Ytringsfrihet og debatt på sitt beste. Plutselig utenfor vinduet så vi en mann bli overfalt av noen unge demonstranter (tror det var ham her), og skulle til å komme oss ut for å hjelpe da noen unge gutter heldivis grep inn og fikk personen unna. I mellomtiden hadde de bestemt å låse døra på lokalet, så vi slapp ikke ut uansett. Dette fordi tåregassen sev inn i lokalene og det var masse bråk utenfor med flere politifolk og demonstranter.

De bestemte seg for å stenge, og vi ble sendt ut bakdøren, som endte opp ved baksiden av Stortinget. Her braket endel pro israel og pro palestina demonstranter sammen, heldigvis bare verbalt. Jeg havnet i diskusjoner med noen av de jeg også, men samtidig så jeg noen unge gutter bli hissigere og hissigere. Jeg og min politikervenn bestemte da oss for å prøve å stagge endel av ungdommene, og skyve dem vekk. Politiet kom til og drev de to gruppene på hver sin side av gaten, med mye verbal skyts begge veier, heldigvis uten noe annet. Politiet virket til tider for aggressiv, men jeg skjønner nå at hendelser andre steder kan ha hatt noe med saken å gjøre. Min venn og jeg prøvde hardt å sørge for at bråket ikke eskalerte, og greide å få en rekke ungdommer til å trekke seg vekk. Det var to grupper. Unge muslimer, og endel unge blitzere. (Tror jeg. Hårstil, tatoveringer og klesstil skulle ihvertfall tilsi det.) De muslimske ungdommene var hissigst, men samtidig de vi lettest fikk roet ned og vekk. Etterhvert begynte vi å bevege oss mot Youngstorget, for å være med på markeringer der klokken 19:00. Men mens vi krysset Karl Johansgate like ved Domkirken så vi en veldig stor gruppe demonstranter begynne å presse opp Karl Johan.

Vi var begge enige om at her var det for mange, “men vi må se om vi får gjort noe” … vi trengte oss inn i massen, og prøvde å lede flest mulig mot Youngstorget. Endel drev og rev ned gjerdene og sperringene. Likevel, noen hørte på oss, og snudde, mens andre igjen ignorerte oss. Så kom tåregassen igjen. Masser av den. (eller var det det at en av “granatene” havnet like ved meg. Kan ikke huske sist det sved så mye i hals, øyne og munn. Dette brøt jo selvsagt folk opp, og mange flyktet bort i vill panikk.

Vi trakk mot Youngstorget, hvor en markering mot krigshandlingene hadde trukket en gigantisk folkemengde. Her var det en helt annen stemning, med en rekke knallgode apeller, et halvt minutt stillhet, som var kraftfull og mektig å overvære, og så en fredelig fakkeltog, så langt jeg var med. Følte meg nemlig helt kjørt, og kom meg hjem litt etter at toget gikk ut fr youngstorget.

Litt for mye på en kveld, eller bare overveldet av inntrykk. Men mens jeg føler at deltagelse og tilstedeværelse på begge steder var viktig på hver sin måte, er det vel liten tvil om hva jeg syntes fungerte best. Er enig med politiet i at endel av disse som lagde kvalm “bryr seg filla om Gaza,” og bare er ute etter bråk.

Forøvrig, pressemelding fra IRN om saken her.

Et lite glimt av lys i mørket, fra å mene at det ikke var noe humanitær krise på Gaza har nå Israel godtatt en våpenhvile på tre timer om dagen, slik at mat og medisiner slipper inn, før krigen starter igjen med full styrke pluss litt til. Våpenhvile i tre timer er jo langt fra nok, men tegn på at fornuften kanskje seirer til slutt alikevel.

Ellers har jeg jo fulgt med på Mads Gilbert og Erik Fosse, de to norske legene som har vært “Gazas stemme”. I motsetningen til enkelte andre har jeg da altså ganske stor sans for, og stor grad av respekt for disse to. Det ene er deres innsats på den medisinske fronten, og ellers også at de har kunnet gi øyevitnerapporter fra det som har skjedd. Det finnes de som er kritiske til det de har gjort, og det må man gjerne være. Jeg beundrer engasjementet og motet til disse, all honnør til dem! Men, jeg må si jeg sitter med litt vond smak i munnen når jeg leser i VG at:

“Derfor ble de to legene interessante for medier, over hele verden, som ønsket å ha uavhengige, vestlige rapporter fra Gaza, og ikke ville belage seg på palestinske mediefolk.”

Kan hende jeg er overfølsom for dette, men det er noe “white mans burden“sk over det hele. Ikke fra legene, men at man ikke kan “belage” seg på palestinske journalister. Er det en europeer, så har man straks mer tiltro. Er det bare meg? Ellers, jeg har jo klaget mye om journalister som ikke slipper inn, her er noen av deres egne reaksjoner. Israel har rettet angrep mot palkestinske journalister i Gaza, og prøver å ha full kontroll med propagandaen, eller informasjonstrømmen heter det visst.

Forøvrig enig med legene i at endel journalister kanskje litt vel servilt bare har gått med på at Israel bestemmer at de ikke kan dra inn i Gaza. Kanskje “Joe the plumber” kan utjevne det hele med litt innsiktsfull og balansert rapportering? (beklager, burde gitt forvarsel om den, håper latterkrampen ikke tar dere helt.)

Ellers, “med israel for fred” skal arrangere demonstrasjon imorgen, da regner jeg med at det blir en motdemonstrasjon også. Håper da at den ikke kommer ut av kontroll. Ellers, jeg ser at Kadafi Zaman har skrevet noe på sin blogg om hva konflikten gjør med oss alle. Interessant lesning, anbefales.

Avisen The Times kan fortelle om at Israel bruker fosforgranater på Gazastripen. Dette er da ulovlig å bruke mot mennesker, med som VG skriver er det ikke noe direkte forbud mot å bruke det til å røyklegge og skape dekke for militæroperasjoner.

Uansett, det er vanskelig å dømme hvorvidt dette stemmer eller ei, da krigståken ligger tykt over det hele og begge sider bruker propaganda til det ytterste. Israel har benektet at de brukte fosforgranater, men har innrømmet å ha brukt dette i Libanon i 2006.

Situasjonen for sivile på Gaza går fra ille til verre.

Krigen i Gaza fortsetter med full styrke, og med bakkeoffensiven vil sivile tap nesten garantert stige mye høyere. Mens dette helvete på jord utspiller seg med bombede ambulanser og en lidende befolkning, så sitter klakørene her på berget, enkelte ihvertfall, heier på “sine” folk. Jeg finner det, for å være ærlig, helt motbydelig. Å sitte og heie mens mennesker dør. Man skulle trodd verden hadde kommet lenger, men tydeligvis ville man tatt feil.

Folk som er åpent partiske er nå en sak. Nesten verre synes jeg det er når man har folk som later som de er helt objektive, men som i lengden ikke er det alikevel. Et eksempel på dette synes jeg vi finner her. En sjeldent balansert artikkel fra Halvor Tjønn. Jeg synes igrunn det var bra. Helt til man kommer til siste spørsmål.

Hva er den umiddelbare årsaken til den pågående krigen?

Hvis vi ikke skal gå tilbake til de gamle romere og gjenfortelle hele Midtøstens historie, må vi innskrenke oss til hendelsene de siste par år: Hamas har slått fast at man aldri vil forsone seg med Israels eksistens, og har de siste år skutt mange hundre raketter mot israelsk territorium. Rakettene har hatt begrenset virkning, men har gjort deler av israelsk territorium nærmest ubeboelig. Før jul sa Hamas opp våpenhvilen med Israel og det klart at man aktet å intensivere den militære kampen. Da var det bare et spørsmål om tid før den israelske hær slo til mot Gazastripen, med overveldende militær makt.

Jeg synes dette er problematisk, fordi dette er en sannhet som feilaktig søkes etablert. Å starte en forklaring på konflikten med Hamas sine rakettangrep all den tid man har hatt en blokkade av Gaza (som vel er like ulovlig ifølge internasjonal lov som rakettangrepene fra Hamas) i 18 måneder, og at Hamas forlangte for å opprettholde våpenhvilen at blokkaden ble sagt opp. Dette nektet Israel. Dette var grunnen til at Hamas ikke fornyet våpenhvilen. Så kan man spørre om det likevel var veldig lurt å bryte våpenhvilen, all den tid israelske valg nærmer seg, og israelske politikere klør etter å vise seg som sterke menn og kvinner. Det, imidlertid, er en annen diskusjon. Hamas har forøvrig sagt seg villige til å gjenoppta våpenhvilen, men da krever de blokkaden opphørt.

Mange vil også spørre hvilken våpenhvile. Mens intensiteten gikk ned har jo angrepene fortsatt tross våpenhvilen de forrige seks månedene. Israel har drept en rekke palestinere flere ganger under våpenhvilen. Men for folk som greier å si at situasjonen i Gaza ikke er en humanitær krise kan man kanskje ikke forvente så mye mer. Mens en rekke hjelpeorganisasjoner hevder at de ikke slipper inn, sier Israel at det bare ikke stemmer. Da er det ikke et vanskelig spørsmål å spørre hvem som er mer troverdig. Nødhjelp strømmer inn, men Israel (og Egypt) slipper ikke nødhjelpen inn, ikke annet enn en liten strøm for syns skyld.

En sitat fra midtøstenspesialist Dag Henrik Tuastad som jeg synes var verdt å sitere er:

- Hvis man skal hindre at en skog av arabere blir voldelige, tror jeg man er nødt til å behandle aktører som begår overgrep ut fra hvilke handlinger de begår - ikke ut ifra hvem de er, sier lektor ved midtøstenstudier Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo til NTB.

En annen sak. Etter å ha drept en Hamas leder, og 20 mennesker fra hans familie, så får man fremstilt at Hamas skjuler seg blant befolkningen. Dette er en feilaktig fremstilling da Hamas ikke er noe annet og forskjellig fra sivilbefolkningen. De er fra den palestinske befolkningen, og de skjuler seg ikke blant sivile, de er en del av den, og bor der.

Bombemålene fra Israel, som de synes er forsvarlige mål er blant andre politimenn. Disse hører ikke til motstanden, men jobber med kriminalitetbekjempelse og trafikk. Hvem er legitime mål kan man spørre