muslimen

April 5, 2012

Kjernevåpen

Filed under: — admin @ 11:16 pm
Forfatter: Shoaib Sultan,
2. vara i Oslo bystyre for Miljøpartiet de Grønne

Debatten om Irans atomprogram og hva verden for øvrig generelt og Israel spesielt kan og vil gjøre med dette er preget av to ekstreme standpunkter. Disse settes opp som de eneste alternativene med mindre Iran gir etter for presset.

Enten lar man Iran utvikle kjernevåpen, med alt det innebærer. Eller så må Israel, med eller uten støtte fra USA, angripe Iran og frabombe landet muligheten for å utvikle kjernevåpen, med den risikoen det bærer med seg i å antenne hele regionen. Det finnes imidlertid en tredje mulighet, med større sjanse for å få Iran til å gå med på avvikle et eventuelt våpenprogram: nemlig å få til et kjernevåpenfritt Midtøsten.

Tanken er fra FNs generalforsamling allerede i 1974, og bringes nå frem av Ican, kampanjen for et forbud mot kjernevåpen. Denne kampanjen har som en overordnet målsetting å avskaffe verdens kjernevåpen gjennom en internasjonal avtale som forbyr produksjon, lagring, bruk av og trussel om bruk av kjernevåpen. I tillegg krever man en klar og tydelig tidsplan for gjennomføringen av dette. Situasjonen i dag er, eller kan i hvert fall virke, dyster. De ni landene som i dag besitter kjernevåpen har til sammen flere enn 20.000 kjernevåpen. Man har redusert noen våpen gjennom blant annet Start-avtalene, men stadig modernisering gjør at det likevel er mer opprustning enn nedrustning.

Ikkespredningsavtalen handler ikke bare om ikkespredning, som bare er ett av tre klare mål i avtalen. De to andre er gradvis avvikling fra dem som har slike våpen, og retten alle land har til å produsere og utvikle kjernekraft. Utviklingen har imidlertid gått en helt annen vei, de fem anerkjente atommaktene har aldri seriøst avviklet noe, heller rustet opp, noe som har ført til at blant andre disse fire andre har blitt en del av «atomklubben». Det er vanskelig å tenke seg at det ikke vil bli færre om man ikke setter inn reversgiret hos disse ni landene som besitter slike våpen først.

Derfor virker også ikkespredningsavtalen mer og mer irrelevant. Dess flere som har kjernevåpen, dess flere fingre på knappen, og dermed blir situasjonen også farligere. Der vi har en konflikt mellom en kjernevåpenmakt og en stat uten slike våpen, vil det andre landet bli tvunget til å tenke på å skaffe seg kjernevåpen. Derfor er den eneste garantien mot spredning og bruk av kjernevåpen, en full avskaffelse av slike våpen.

Veien frem er ikke så umulig som den kan virke ved første blikk. 146 av verdens 193 land støtter nå ideen om et globalt forbud mot kjernevåpen. Selv lederne i enkelte kjernevåpenstater har nylig gitt uttrykk for en visjon om en kjernevåpenfri verden. Det er nødvendig at noen tar lederansvar for å sørge for at kjernevåpnenes visjoner ikke forblir velmenende retorikk, men reflekteres i konkret handling.

Den norske regjeringen må nå velge. Skal man støtte den sterkestes rett (fordi de er våre allierte), eller vil man arbeide for en annen og mer rettferdig verden. Norge har spilt en sentral rolle i kampen mot klasevåpen, og vist at det er mulig. Muligheten og behovet er mye større i kampen mot kjernevåpen. Det interessante med konflikten vi begynte med, Iran og Israel, er at i en nylig meningsmåling sier hele 64 prosent av den israelske befolkningen at de støtter at man får en kjernevåpenfri sone.

Iranske ledere har uttrykt ønske om det samme, bare man får garantier om at Israel også gjør det. Og meningsmålinger i Iran tyder på et flertall også der som ønsker en kjernevåpenfri sone i Midtøsten. Her som ellers er den eneste veien frem et totalforbud. Nå.

shoaib.m.s@gmail.com

© Klassekampen 2.4.12

No Comments »

No comments yet.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URL

Leave a comment

Check Spelling
Activate Spell Check while Typing

Powered by WordPress