muslimen

FRP - forskjellsbehandling per definisjon

Filed under: integrering, islam — admin @ 2:09 am

Ikke at det kommer som noen overaskelse, men Oslo FRP vil altså at man i Norge skal ha rett til å ha kristne privatskoler i hovedstaden, men nei til muslimske. Det er så prinsippløst at det ikke engang er morsomt. At FRP fortsatt konsekvent snakker om muslimer og nordmenns om gjensidig utelukkende kategorier med fraser som “når de kommer hit” forteller alt som er verdt å si om det.

Sammen med Hagens uttalelser om snikislamisering og muslimske “krav” forklart med at man gir fanden hånden, uverdig fra Stortingets visepresident, viser dette problemet med FRP.

For å beskrive frp’s atferd med ett ord, rasisme.

Bare for å ha sagt det. Jeg er ikke sikker på om man bør ha en “muslimsk skole”, men retten til å ha det på lik linje med andre grupper bør være udiskutabel. Fra Tankekorset fant jeg da ut at Dagen Magazinet, og Vebjørn Selbekk, er mer prinsipielle i denne saken. Og bra er det.

Comments (8)

Beskytt trosfriheten

Filed under: hijab, integrering — admin @ 1:06 am

Etter at Politidirektoratet har avgitt sitt positive syn på hijab i politiet, har debatten igjen rast. Først vil vi gi Politidirektør Ingelin Killengren honnør for å ha taklet saken prinsipielt, istedenfor å gi etter for kravet om en politisk korrekt anti-religiøsitet.

Enkelte uttalelser i hijab-debatten høres virkelig ille ut. Arne Johannessen fra Politiforbundet har hevdet at politiuniformen ikke lenger er «ren». Han bør tenke grundig gjennom om dette er en uttalelse han ønsker å ha hengende ved seg. Man kan godt forestille seg at meningen var uskyldig, men da er det ekstremt uheldig valg av ord.

Mange usanne påstander kastes fram om hijab. De fortjener et svar. Et argument som brukes er at hijabbrukere ikke vil kunne være nøytrale. Dette argumentet kan også brukes mot minoriteter i sin alminnelighet. Det at de skiller seg ut ved et annerledes navn eller utseende betyr ikke at de ikke har integritet. Det er opprørende å høre slike fordomsfulle påstander og de er selvsagt også helt gale. Minoriteter, etniske eller religiøse, er selvsagt like lojale i forhold til sin arbeidsgiver som andre arbeidstakere. Enhver arbeidstaker må følge de retningslinjer en arbeidsgiver gir for utførelsen av arbeidet. Det kan virke som en minoritet i sin alminnelighet vil undergrave sin arbeidsgiver og ikke er i stand til å utføre arbeidet på lik linje med andre kolleger. Denne spredningen av fordommer vil vi ta sterkt avstand fra.

Alle borgere må også ha tillit til de offentlige institusjonene. En politistyrke som gjenspeiler de endringene det norske samfunnet har gjennomgått de siste årene er faktisk en fordel. Da blir det å akseptere politikvinner med hijab kanskje til og med et spørsmål om å øke publikums tiltro til politiet. Islamsk Råd Norge mener at også sikhiske og jødiske menns turban og kippa bør gis en plass i uniformen. Religiøse mennesker må også få mulighet til å realisere sine drømmer.

Flere prinsipper er viktige når man skal avgjøre bruken av hijab i politiet.Vi mener at trosfriheten er et viktig element i denne debatten. Trosfrihet i Norge bør også komme til synet når reelle saker avgjøres, ikke bare være forbeholdt festtaler. Nekter man muslimske kvinner å bære hijab i politiet så signaliseres det at det ikke er plass til troende mennesker i politietaten. Hijab er ikke et valgfritt plagg man bruker for å ri en motebølge, men en religiøs plikt. Det innebærer at i den grad staten forbyr dette, så griper den rett inn i den enkeltes trosfrihet.

I kronikken «Det nye norske vi» i Aftenposten 29. april 2007 skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre følgende: «Et begrensende vi reduserer det norske og hindrer det norske fra den naturlige endring og vekst som skjer for at begrepet norsk skal høre til Norge.» Med andre ord må «vi» utvides slik at det også inkluderer våre nye landsmenn. Det er vanskelig å forstå at «vi» kan utvides hvis tilstanden forblir slik at i den grad minoriteter banker på døren og vil inn på samfunnets ulike arenaer så finnes dørvoktere som myndig meddeler: «Du er ikke norsk!» Denne beskjeden får minoriteter noen ganger direkte gjennom rasistiske angrep. Andre ganger indirekte ved utsagn som at «Uniformen blir ’uren’ av å bruke hijab». Den underliggende tonen forblir den samme: minoriteter passer ikke inn i (det hvite) Norge.

Integrering er en toveisprosess der minoritet og majoritet må både være seg sitt ansvar bevist, og bidra på best mulig måte. De aller fleste ungdommer ønsker å realisere seg selv. Noen ønsker å bli bilmekaniker, noen velger å bli lege, mens andre ønsker å tjenestegjøre i militæret. Og noen ønsker faktisk å bli politi. Et vedtak om å ikke tillate hijab i politiet vil sende signal om at det ikke er plass for troende mennesker i politietaten. Noen ungdommer vil da måtte stå overfor valget om å enten forkaste sin religiøse praksis eller skrote sitt drømmeyrke.

Det har i nyere tid vært flere saker der hijab i arbeidslivet har blitt satt på dagsorden: A-møbler saken for noen år siden er kanskje den mest kjente, mens en nyere sak var da en butikk i Steen og Strøm sparket en butikkansatt, sannsynligvis fordi hun ikke ville ta av seg hijab. Når slike eksempler inntreffer er politikerne ofte raskt ute med å både fordømme og varsle lovendringer. Da må man i rettferdighetens navn veie denne saken på den samme vekten som man bruker til å veie andre slike saker. Konklusjonen vil da bli at å nekte hijab vil være en innskrenking av valgfriheten et menneske har til å velge et høvelig yrke. Hvordan innskrenkning av yrkesvalget kan forsvares fordi individet praktiserer sin tro, er helt uforståelig. Spesielt om man tar i betraktning de internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til. Og som man gjerne fremhever når man har samtaler med andre land der trosfriheten er innskrenket.

Inkludering var et viktig poeng i Jonas Gahr Støres kronikk i 2007 og et signal til nye landsmenn om at de er viktige bidragsytere til Norge. Om man nekter noen å bruke hijab i sitt yrke så kan det vanskelig sies å være inkluderende. Det subtile budskapet blir at man har valget mellom å bli assimilert, eller innfinne seg i at man forblir en annen rangs borger i dette landet. Og må ta til takke med det som samfunnet synes at en fortjener.

Islamsk Råd Norge vil også ved dette valget ha et valgkampprosjekt. Det går ut på å sende spørsmål til de politiske partiene om deres holdning til saker som er viktige for våre medlemmer. Tidligere har hijab i arbeidslivet vært en av spørsmålsformuleringene. Vi håper vi i år slipper denne problemstillingen.

Utfallet i denne saken vil være historisk, på samme måte som tidligere saker har vært det. Enten det var A-møbler som havnet på riktig side, eller Hotell Plaza. Det blir desto viktigere at avgjørelsen treffes nettopp med det i bakhodet. Ut fra debatten å dømme finnes det miljøer som ønsker seg tilbake til 50-tallets Norge, men etniske og religiøse minoriteter er kommet for å bli. Da må alle bidra for at samfunnet skal lykkes.

Utfordringene vi møter på veien mot å bli et suksessfullt og velfungerende samfunn må løses «the Norwegian way»: at man i all hovedsak har truffet de riktige valgene ved ethvert viktig veiskille. Enten det har vært å lage konsesjonslover for å bevare vannkraften i nasjonalt eie, å bygge ut en formidabel velferdsstat der alle har muligheter til å lykkes eller det har vært å ikke selge mulige framtidige oljereserver til utenlandske selskaper for en billig penge. Vi har tiltro til at den norske regjeringen også ved dette viktige veiskillet vil havne på den riktige siden.

Shoaib Sultan, Generalsekretær i Islamsk Råd Norge
Asghar Ali, Nestleder i Islamsk Råd Norge

Comments (42)

Frie, hatefulle ytringer

Filed under: Hatefulle ytringer, hijab — admin @ 11:28 pm

Islamsk Råd Norge ønsker religionskritikk. Men samtidig ser vi viktigheten av at minoritetsgrupper vernes mot hatefull retorikk.

Straffelovdebatt. Balansegangen mellom retten til den frie ytring og hatefulle ytringer er vanskelig. Til tross for at enkelte liker å fremstille ytringsfriheten som absolutt, er den ikke det. Eksempelvis kan ingen personer påberope seg ytringsfriheten og avsløre statshemmeligheter til fremmede makter, noe Treholt-saken er et eksempel på.

Ytringsfriheten er én av mange viktige verdier. De ulike verdiene bryner seg mot hverandre, og grensene for de ulike verdiene settes i denne brytningen.

Definering av krenkende.

Bør den krenkede ha definisjonsmakten over hva som er krenkende? Dette punktet har vært gjennomdebattert. Imidlertid har det motsatte i liten grad vært problematisert: Hva slags samfunnsutvikling vil man få hvis overgriper definerer hvorvidt noe skal oppfattes som krenkende?

Hva menes med hatefulle ytringer? Dagens § 185 i straffeloven lyder: … med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn,

c) homofile orientering, eller

d) nedsatte funksjonsevne.

Majoritet–minoritet.

Bør slike ytringer være beskyttet av ytringsfriheten? Balansen mellom vern av grupper og vern av individer bringes ofte opp. Det argumenteres med at angrep på grupper rammer den enkelte i veldig liten grad. Dette er dog dypt problematisk i et majoritet–minoritet perspektiv, noe regjeringen også var inne på i sitt forslag. I et samfunn med religiøst og livssynsmessig mangfold vil det nødvendigvis forekomme diskusjon, debatt og kritikk av religiøse forestillinger. Religionskritikk har en verdi i seg selv, også for religionens tilhengere. Religiøse praksiser og dogmer har godt av å bli underlagt et kritisk lys.

Ønsker religionskritikk.

Samtidig er regelrett mobbing av troende eller andre grupper ikke formålstjenlig. Det er dette som er kjernen i debatten som har rast den siste tiden. Fra Islamsk Råd Norges side er det altså ikke et ønske at religionskritikken skal forstumme. Slik vi oppfattet Regjeringens forslag var det mobbing og lignende man ønsket å redusere, ikke religionskritikken.

Hvordan bør man betrakte justisdepartementets nå tilbaketrukkede forslag til utvidelse av straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn»? Ville det svekket ytringsfriheten? Ville den rammet religionskritikken? Det er i grunn vanskelig å si.

Beskyttet.

Legger man «ond-viljen» til (som man kanskje bør når det gjelder et straffelovsforslag som potensielt kan misbrukes), kan det tolkes slik at religionskritikk kan og bør rammes av dette. Men presiseringen om at kritikk av troslærdommer eller ateistiske ytringer er beskyttet av ytringsfriheten gjør ovennevnte tolkning urimelig.

Den endelige lovforslagsteksten skulle utarbeides i kommende periode, i forbindelse med ikrafttredelsen av den nye straffeloven. Først da ville vi hatt noe konkret å vurdere. Basert på tilgjengelig kunnskap mener vi at det kanskje var viktigere å påpeke mulige fallgruber enn å forhåndsdømme lovforslaget. En viktig vurdering burde ha vært at teksten måtte formuleres slik at den hadde de ønskede virkninger og færrest mulige bivirkninger.

Vern mot mobbing.

Islamsk Råd Norge ser viktigheten av at minoritetsgrupper vernes mot mobbing og hatefull retorikk. I vår nære historie har vi vært vitne til hvordan kritikk av mennesker med felles religiøse kjennetegn raskt går fra å være sosialt akseptert til å danne grunnlaget for systematiske overgrep mot en hel befolkningsgruppe. Det er rimelig at lovverket søker å hindre en slik utvikling.

Avslutningsvis ønsker Islamsk Råd Norge å være krystallklare på at vi ønsker kritikk av religion velkommen, og ser på ytringsfriheten som en viktig og verdifull verdi. Vi deltar i enhver debatt om islam, men en avgjørende forutsetning for en fruktbar diskusjon er at kritikken i det minste har et snev av saklighet i seg.

Comments (0)

Forbyr bokstaven X

Filed under: , Hatefulle ytringer, Islamofobi, Saudi Arabia — admin @ 11:59 pm

Da er vi tilbake i vår interessante hjørne med utrolige historier fra virkeligheten. Denne gangen dreier det seg om landet som har endel sanne idiotiske historier også, så man kan aldri være sikker likssom.

Det er en artikkel i The New York Sun, som er verdt å lese. Jeg prøvde oversetterfunksjonen fra google translater, og resultatet er ikke helt gærnt selv om det ikke er veldig bra.

Men saken slik den var, jo altså;

Handelsministeriet I Saudi Arabia kom med en forespørsel til en dydighetskommisjon om man kunne sikre varemerket “Explorer” for en saudisk forretningsmann. Svaret var, som artikkelen så farverikt forteller oss: “Nei! Nein! Nyet!”

Dette fordi bokstaven x (som de kanskje så for første gang) lignet “alle onde symbolers mor”, korset. Som selvsagt er forbudt i riket, kan artikkelen fortelle oss. Derfor har man kommet med et forbud mot bokstaven x.

Nå har jeg ved selvsyn sett kristne (filipinske?) kvinner med kors i Jedda. Arbeidssituasjonen for dem er nok ikke de beste, men korset er ikke forbudt. Misjonering er.

Saudiske engelske aviser, og en rekke dokumenter fra myndighetene har da vitterlig også bokstaven X. Sp den delen er humbug, selv om den er gjentatt ørtenhundre ganger på ulike blogger.

Artikkelen forteller videre endel detaljer om en sinna forretningsmann og hans utrbrudd og forgjeves forsøk på å kjempe mot dette religiøse vanviddet. Det er nesten så man kan tro på det. Nesten.

Så fortsetter de med det som faktisk fikk meg til å gå litt i taket. Man gjentar en kjent løgn om at Saudi Arabias tidligere stormufti, den blinde Sheik Abdul Aziz Ben Baz, skal ha utgitt en fatwa i 1974 om at jorden var flat og ikke beveget seg. Dette er en løgn som kom opp mens Ben Baz fremdeles levde, og som han tilbakeviste. Det er vel ingen stor hemmelighet at jeg er uenig med Saudisk praksis, men jeg hadde litt sans for ham, derfor jeg reagerer.

Men for de som ikke vet høres jo det ut til å passe med aktivitetene til “de gærne fanatikerne der nede.”

Andre anklager om Sheik Abdel-Aziz al-Sheikh, en senere stormufti jeg ikke vet så mye om skal ha nektet kvinner å arbeide selv i butikker som solgte kvinneklær. Nå skal jeg ikke si noe om denne saken, da jeg ikke vet om det stemmer, men det virker noe merkelig, da jeg selv var i Saudia for et par år siden og så en rekke kvinner som jobbet i butikker. Men jeg skal ikke insistere på at det ikke kan ha kommet noe fra ham. Som sagt det hender de gjør rare ting.

Comments (12)

Ja til å kunne velge å bruke hijab med politiuniform

Filed under: hijab — admin @ 8:13 am

Saken som startet med at en 23 år gammel kvinne fra Stavanger sendte en forespørsel om hun kunne bruke hijab sammen med politiuniformen ser da ut til å gå mot slutten. Hun får lov.

Dette skapte jo selvsagt storm, men heldigvis ser det da ut til at politidirektoratet, og i neste omgang justisdepartementet, har landet på riktig beslutning. Da er det altså lov å bruke hijab sammen med politiuniformen. (så var det det med å designe en uniformshijab da!)

Jeg synes forøvrig det er underlig at de som krever at hijab blir sett på som et kvinneundertrykkende plagg ofte er de samme som ikke ønsker at kvinner som bruker dette plagget kan vise at de ikke er undertrykte gjennom å arbeide som f.eks politi.

Comments (35)

Reell antisemitisme? Ja og nei

Filed under: Hatefulle ytringer, israel, tyrkia — admin @ 2:09 am

Jan Arild Snoen har sett, og kommentert en video med en egypter som kommer med endel påstander som hvis riktig oversatt for det første er det reneste sprøyt (blant annet en rekke historiske feil og noen logiske hull på størrelse med en semitrailer) og for det andre er rasistiske og antisemittiske.

Jeg har sett videoen selv, og er fremdeles litt kvalm. Klippet er fra MEMRI, og som jeg har sagt utallige ganger før, de gjør sitt beste for å fremstille arabere og arabiske medier på verst mulig måte. Her også ser jeg endel små feil. Min arabisk er ikke god nok til å vurdere alt som sies, men jeg tror mye er riktig. Imidlertid så oversettes SubhanAllah, som han bruker flere ganger gjennom det hele, som “lovet være Gud”, som forøvrig er rett oversettelse for begrepet Alhamdulillah. Riktig oversettelse for SubhanAllah er noe slikt som “ære være Gud”, som brukes som et utrykk for noe som er overaskende eller sjokkerende. Alhamdulillah brukes for å si at noe er bra.

Dette er en måte å “sexe” videoen opp, i god Blair tradisjon. (Noen som husker dossier om Irak og atomvåpen? Nå snakker han forøvrig fornuftig om løsning på Palestina / Israel konflikten nå, men så kan man spørre hvor han var i denne saken mens han satt med politisk makt i Storbritannia. ) Uansett, om resten av oversettelsen er riktig denne oppsexingen unødvendig. Det er ille nok uten det.

Som sagt, om rett oversatt er dette helt klart antisemitisme, og jeg blir provosert når han snakker om ydmykelsen til en jødisk kvinne som kysser hånden til en tysk soldat og han snakker om at vi håper dette gjentar seg, men med en muslimsk soldat. Jeg blir provosert fordi dette er snakk som er imot islam. Slik oppførsel er direkte imot de instruksene den første kalifen, Abu Bakr, gav til den første militære ekspedisjonen han sendte ut, i tråd med profetens praksis. At en muslim aksepterer og applauderer og håper på slik oppførsel er for meg helt forkastelig!

Jeg blir også provosert når noe som ikke er antisemitisme gjøres om til det. Når israelske aviser kaller den tyrkiske statsministeren antisemittisk er dette det reneste tøv. Jeg fulgte debatten i Davos, og man kan mene hva man vil, men Edrogan har gjentatte ganger presisert at det ikke er det jødiske folk, men den israelske regjeringen han er uenig med, og at det var programlederen som ikke lot ham kommentere påstandene som gjorde ham sint, ikke den israelske presidenten Shimon Peres. Det vil si, han var nok sint på Peres også, men det som fikk det til å koke over var at han ikke fikk lov til å tilbakevise det Peres hevdet om krigen mot Gaza.

Som et lite poeng mot slutten, konflikten i Gaza, med full blokkade og periodevis “varm konflikt” fortsetter, og ting skjer på Vestbredden, selv om det er lite fokus på det. Blir resultatet av valget i Israel slik jeg tror, så kommer det mer av dette i tiden fremover.

Comments (6)

Union of islamic courts leder ny president i Somalia

Filed under: Afrika — admin @ 12:31 am

I et møte holdt i Djiboti har det somalske parlamentet har kommet frem til at Sheikh Sharif Sheikh Ahmed er den nye presidenten i Somalia. Ahmed vil erstatte Abdullahi Yusuf, som var kastet forrige måned under trussel av amerikanske sanksjoner.

Nå som den Etiopia-støttede (og USA støttede) somalske regjeringen har mistet nesten all kontroll over landet, og etiopiske styrker har trukket seg ut, kan valget av Ahmed tyde på en formell overtagelse fra bevegelsen som allerede hadde de facto kontroll over store deler av landet.

Ahmed har en fargerik historie: en geografi læreren som hjalp til med å starte og til slutt ledet Union of Islamic Courts. Han erklærte jihad da Etiopia invaderte og oppfordret befolkningen til å stå imot dem. Han besluttet å delta i parlamentet denne uken, etter et brudd med ekstreme fraksjoner innad i gruppen hans.

Nå spørs det hva USA, og resten av verden gjør. Godtar de den nye presidenten, eller er Somalia på vei mot en ny krise?

Comments (0)