Da var det en halvtime igjen av 2008, så jeg regner med at det er på tide å ønske alle lesere et godt nytt år, og beste ønsker for 2009. Året avsluttes på en trist måte med det som skjer i Gaza, men man får håpe at det kommer noen bedre nyheter i 2009.
Og siden jeg som nevnt tidligere prøver å lære arabisk, !رأس سنة سعيدة Som da, sikkert ikke uventet, betyr godt nytt år.
Det foregår en rekke konflikter i verden, og man kan ikke følge med på alt. Men likevel, over 400 mennesker drept på en uke. Mennesker får leppene skåret av, som advarsel for ikke å sladre. Drapsmennene dreper i guds navn, og vil erstatte grunnloven med en religiøs tekst. Lord Resistance Army stod bak drapene.
Tror noen at de ville få mye oppmerksomhet? Når de ikke får det, hva kan være grunnen? Kanskje om ikke Palestine/Israel var så i fokus. Kanskje. Fordi, dette skjer i Kongo, Afrika? Kanskje. Selv om vi nok ikke liker å høre det.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke fikk det med meg. Vi lurer på hvordan ting som de massive massakrene i Rwanda kunne skje i 1994, uten at noen reagerte ordentlig. Her ser vi et lite eksempel på hvor lett det er. Spesiellt når det skjer langt unna. Spesiellt når det skjer et sted vi ikke har interesser.
Jeg har plassert min blogg i Oslo på bloggportalen Bloggurat!
Virrvarr har en liten tegneseriekonkuranse gående, og ønsker bidrag fra folk som ønsker å bli tegnet. Så vil hun at folk skal skrive noe om hvorfor de bør bli en tegneserie, eventuellt kun en tegning. Jeg lanserer da mitt kandidatur som muslimen som ønsker å bli tegnet.
Har alltid elsket tegneserier, alt mellom Donald og Marvel, og synes en tegneserie med meg er noe verden helt klart har manglet. (Bortsett fra i mine dagdrømmer da.) 
Men likevel greier folk ofte å snakke uten å ane så mye om det de uttaler seg om. I så måte er det greit å linke til det motsatte, og her er da en post som ganske greit forklarer hva som skjer på vestbredden i fra Israels side.
Verdt å merke seg at dette skjer på Vestbredden, hvor man har en palestinsk regjering som gjør alt de kan, pluss litt til, for å skape fred med Israel. Men hva har det ført til? Ta en titt på kartet som var med i overnevnte link, er det noen som tror en stat bygget opp slik kan overleve? Hva skal man kalle det? Tror det best kan beskrives som bantustan.
Hva er så løsningen? En tostatløsning? For at man skal ha en tostatsløsning må begge statene kunne overleve. Jeg har egentlig mistet troen på dette. Jeg tror løsningen er en stat, i hele det området som idag er israel og det som er Gaza og Vestbredden. Hvor alle innbyggere har like rettigheter. Tror imidlertid ikke at det vil skje med det første.
Avi Bitton, 51, Sderot
“We are two families sitting here in the same home with five small children and every five minutes we have to run to the shelter inside our house.
The paradox is that when the army planes fly over us to attack them, we are frightened and enter into a panic, too. We have taken a tough hit for eight years.
People who don’t live in Sderot don’t understand the situation here, just as those who don’t live in Gaza don’t understand their situation. But I know they suffer and I know we suffer as well.
At the end of the day there will be an agreement, so why do we have to go through this process of killing and shedding blood first? Why can’t we stop? Why do we need for them to suffer so terribly, and I have no doubt that they are suffering more than us.
We in Sderot are so sick of this and they must be saying the same thing. I am totally against these attacks on Gaza. I live here and I try to talk to the other side, to find some sort of contact.
We had five months of truce, but instead of using the opportunity to solve the problem, each side went and stockpiled weapons. There is a total lack of belief on both sides and it’s depressing, the feeling that we only prepare for war.
What will come of these attacks? Nothing! Maybe the outside world will start to demand peace. But if we go to a ground attack it will mean great suffering for both sides, for a long time. We will only end up hating each other more. A mother whose child has just died in the attacks will feel hate for the other side. And attacks like this always strengthen the extremists, maybe not Hamas but other groups who are extreme.
If we stop today, now, there is some chance that we can start believing in each other again.”
Igår kveld klokken 17:00 var det en lovlig demonstrasjon mot det som skjer i Gaza foran det norske stortinget. Etter en rekke gode apeller gikk demonstrasjonstoget opp mot den israelske ambassaden i Parkveien.
Jeg befant meg litt lenger bak i toget, som bestod av folk av forskjellige nasjonaliteter og aldre. Noen slo på en tromme, og med jevne mellomrom kom det ulike slagord som fordømte den israelske volden, og støttet palestinerne. Det hele gikk helt fredlig for seg. Det vil si, inntil vi kom frem til den israelske ambassaden. Her hadde en mindre gruppe, i underkant av ca 100 personer ifølge politiet, begynt å kaste steiner på politiet og prøvd å bryte gjennom barrikaden. Noen kastet også noe brennende matriale på en av politibilene.
Politiet responderte med tåregass. Mye av det. Selv to tre kvartaler unna merket man effektene, og en god del folk ble rammet. Synes det var ille å se barn og eldre som ble rammet, og endel dyttet unna av de som løp vekk.
Nå skal det sies, det er ikke politiet man skal legge skylden på, men de som kastet brosten og brukte fyrverkeri mot politiet. Disse ødela det som var en fredlig demonstrasjon. Jeg håper det ikke skremte flere fra å delta, men jeg er redd det motsatte.
Jeg ser at noen andre bloggere har skrevet om dette også, blant de bloggene jeg fant som deltok på demonstrasjonen var denne og denne. Jeg ser at endel av de som støtter Israel har skrevet om dette også, men de fokuserer, naturligvis, på den lille delen mot slutten. En av disse har til og med erklært at dette var “Voldelige muslimske innvandrere og norske sosialister hånd i hånd.” Dette er selvsagt det reneste tøv.
Jeg har ingen oversikt over hvem det var som kastet stener og fyrverkeri mot politiet, men etter det jeg så på dagsrevyen så ser det ut som det var en liten kjerne av yrkesdemonstranter, som vi nok kjenner fra før av (Blitzere, for de som ikke forstod det), som stod for den voldelige delen. At man lar disse få kuppe alle overskrifter og hele dekningen av demonstrasjonen er selvsagt bare tøvete.
Noen av avisene som har skrevet om det:
Verden har sett på i skrekk og gru, og for enkeltes del en sykelig glede, på det som har skjedd i Gaza de siste dagene. Hvordan noen kan mene at dette skal være gledelig virker merkelig. Det virker som det massive flyangrepet følges opp med en bakkeinvasjon. Det er vanskelig å tenke seg hvordan livet arter seg for de som er i disse områdene, men man kan få et inntrykk her. Ser vi en “endelig løsning” på det “palestinske problemet” fra israelsk side?
Vi blir fortalt at bombene er for frihet, fred og demokrati. Akkurat som bombene sluppet over Afghanistan og Irak var det. Ofrene er sikkert uenige, men ingen hører på dem. Som regel er de også døde.
“Men, Israel gjengjelder jo bare de mange hundre rakettangrepene fra Hamas de siste dagene.” “Det var Hamas som besluttet å gjøre slutt på våpenhvilen / ikke fornye våpenhvilen.” Hørt en av disse? Det er bare å forberede seg på å høre de mange ganger igjen. Hvorfor går Hamas ikke med på hva Israel sier? Problemet med disse forklaringene på det som ikke kan kalles noe annet enn en massakre er at det som nå skjer er bare en endring i måten palestinere blir drept på.
Angrepene kan forøvrig også sees på som en innrømmelse av at man har tapt. Israel har ikke greid å endre Hamas sin populæritet i Gaza og blant palestinerne. Snarere tvert imot.
Gjennom den seks måneder lange våpenhvilen har Israel fortsatt å blokkere det meste av mat og medisin transport til Gaza. Den blokaden har vart i 2 år, og har hatt til hensikt å skape lidelse blant de 1,5 millioner innbyggerne i Gaza. Det har lykkes. Hvor mange som har dødd av dette, er det ingen som har oversikt over. Heller ikke, ser det ut som, er det mange som bryr seg. Israel har endret på dette med sine massive angrep, spørsmålet er om det får noen effekt, eller den effekten de ønsket seg.
Spørsmålet som man bør stille er Israels ide om en våpenhvile. Den ser nemlig ut til å være ganske enkel. Palestinere har rett til å eksistere, inntil Israel sulter dem ihjel og okkuperer landet deres med vold.
Palestinerne kunne oppnådd så mye mer med “ikke-voldlige teknikker”, sier noen. Vel,fredlige protester mot apartheidmuren på Vestbredden har blitt møtt med kuler og bomber like mye som noe annet. Så logikken holder ikke.
Gaza til side for et lite øyeblikk. Når vi ser på Vestbredden fortsetter bosettingene å vokse frem. Fatah har valgt forhandlinger, men det har kun ført til nye israelske ydmykelser. Palestinske hjem blir fortsatt ødelagt for å gjøre plass for israelske bosettinger.
Tilbake i Gaza, så langt har man mange sivile ofre, selv om det prøves å holdes skjult. Men selv blant “hamas folk” som rammes er det langt fra alle som er “soldater”. En palestinsk trafikkpolitimann i Gaza er et legitimt mål ifølge israel. Mange av de som ble drept var nettopp politifolk.
“Folk flest” over alt reagerer, og ønsker å “gjøre noe” beklaegeligvis er “vanlige folks” makt begrenset. I arabiske land kan det hende at det koker over, og regimene der faller. Det kan da hende at man høster det man sår.
Hamas har lovet å gå etter israelske ledere. Vanskelig å si om det er noe mer enn tomme trusler. Det verste er, at angrepet mot Gaza i realiteten kanskje er viktigere i forhold til valg i Israel i februar mer enn noe annet.
Hmm, ja den overskriften kan jo forstås på mange måter, men saken dreier seg da om at en toppløs reklameplakat av supermodellen Kate Moss i het omfavnelse med en mannelig modell, reklamen var for Calvin Klein for de som skulle være interessert i slikt, rett foran en moske i New York. Denne skal ha forarget muslimer som kommer for å be der. Hundrevis av muslimer var rasende på stakkars Kate Moss for denne mangelen på respekt. Supermodellen selv var da lykkelig uvitende om saken kunne avisene fortelle.
Problemet var, det gjorde igrunn ikke muslimene i denne moskeen i New York heller. Dette er nemlig enda en sak i min serie om alt det onde muslimene gjør og står for, som vi VET er sant. Altså, saken var ikke sann, men det hindret ikke at dette ble en populær sak som gikk sin gang i blogger og seriøse aviser, over hele verden. Også her i Norge kunne ymse aviser fortelle om “hundrevis” av muslimer som var forarget i East Village, New York. Det var imidlertid mindre saker om det, og de som hadde noe på nettet har fjernet saken. Uvisst hvorfor.
Det hele startet med en blogg. En blogger så en kjempestor plakat med en toppløs Kate Moss som klenger seg på en mannelig (også toppløs) modell, dette rett ved siden av en moske. Så han (eller hun) skrev da:
Newly reordained brand whore Kate Moss has landed herself another job, this time for a new ad campaign for Calvin Klein. One of the ads, located directly across the street from the Madina Masjid Mosque on east 11th street, features a topless Moss flirtingly touching a man from behind. This surely must not be a favorite for devout East Village Muslims especially since their rigorous prayer routine requires at least 5 viewings of the wide eyed infidel daily. It’s only a matter of time before some action is taken, and we’re dying to see what a hastily spray painted burka looks like on the young coke sniffing crusader.
Nåja, dette ble så plukket opp av noen aviser, hvorav New York Post som gav saken overskriften “burqa buster, og all headline news, har fjernet saken, om det er fordi den ble for gammel, eller de ble for flaue skal jeg ikke si noe om. (Jeg antar disse plukket det opp direkte fra bloggen, og i en rask gjennomlesning ikke fikk med seg hva bloggeren faktisk skrev.)
Toronto fashion monitor har da saken fremdeles oppe, men jeg antar de plukket det opp fra en av de andre avisene, og da føles det ikke like flaut å ha fått en skivebom.
Huffington Post hadde en utrolig morsom sak om dette, og da jeg leste saken og begynte å se meg litt rundt, var da denne artikkelen fra dem meget hjelpfull. Jeg synes saken er morsom, men samtidig, som nevnt tidligere, er det et problem når slike saker setter seg i folks kollektive bevissthet, og skaper bildet av “de problematiske muslimene.”
Jeg må si meg enig med Huffington Post sin punchline da, som jeg tenker er en grei måte å avslutte denne postingen på:
Update: Just to reiterate: As far as has been reported, NO MUSLIMS HAVE ACTUALLY COMPLAINED. In fact, it doesn’t look like anyone has asked them. You know, the mosque is in the East Village. I’d wager they’re actually pretty chill. But then again “Muslims Are Actually Pretty Chill About Topless-But-You-Can’t-See-Her-Front Kate Moss Poster” isn’t quite as good a story.
Jeg kommer ofte over nyheter i ulike medier som brukes for å fremme gitte stereotyper av muslimer. Etter nærmere undersøkelse, som omtrent ingen “vanlige” mennesker vil finne på å gjøre, så har mange av disse vist seg å ikke stemme. Problemet er at den opprinnelige historien får god dekning, og et inntrykk om muslimer og problemer med dem, setter seg. Har tenkt å finne endel av disse historiene da, har en liten bunke jeg skal starte med, og skrive litt om dem.
Jula avlyst for å blidgjøre muslimene … eller?
Jeg var i London nylig, hvor jeg leste en sak i avisen om en skole som hadde avlyst et julestykke som var satt opp tidligere (om jesusbarnet, bare for å gjøre saken saftigere) fordi det kolliderte med muslimenes id feiring. Det britiske nasjonalistpartiet, BNP, grep selvsagt saken med begge hender og slo opp “jula avlyst for å rydde plass for islam“.
Historien viste seg etterhvert ikke å være helt sann. Det som skjedde var at skolen ikke hadde regnet med id festivalen i planleggingen, eller det vil si man hadde ikke kommunisert veldig åpent, så de som satte opp kalender for året med tanke på forestillinger og slikt ikke var veldig godt informert. Når man fant ut at dette kolliderte, fikk man et lite problem. De muslimske elevene på skolen jo skulle ha fri de dagene, som er en rettighet de har på lik linje med alle andre religiøse minoriteter. Siden skolen har mange muslimske elever så fikk det stor påvirkning på hvor mange som deltok. Man besluttet å utsette forestillingen, så flest mulig elever kunne delta.
Altså noe dårlig planlegging, men en fornuftig og ganske udramatisk løsning på et problem på en enkel skole i Nottingham, Storbritannia. Neppe noe som kunne vært stoff for den nasjonale (og internasjonale?) presse, men det er klart når man har den muslimske vinkelen, så blir alt interessant.
Jula er dermed ikke avlyst, og ble behørig feiret, også på denne skolen i Nottingham i Storbritannia.
Og stykket, hvis noen lurer på det, var Tornerose.