En imam som slår … kanskje
En imam i Drammen blir for kort tid siden anklaget for å ha slått et barn. Plutselig var alle imamer og koranskoler kollektivt skyldige i voldsutøvelse, og antatt skyldig inntil det motsatte var bevist. Journalister ringte opp og lurte på om noen hadde oversikt og kontroll over hva som skjedde i koranskolene, og kunne man eeegentlig være sikker på (og garantere) at dette ikke var et mer utbredt problem?
Er dette en overdrivelse, og er jeg for hårsår i denne saken? Det er mulig, selv om jeg ikke tror det. Jeg ble spurt i et radiointervju om jeg trodde denne saken ble behandlet anderledes om det var noen andre enn muslimer som var innblandet. Svaret er nok ihvertfall delvis nei tror jeg. Heldigvis bor vi i et land hvor mishandling og vold mot barn skaper overskrifter og utløser fordømmelser nærmest uansett. Det er jeg glad for. Men jeg tviler egentlig på om generaliseringene hadde vært så vidtspredte.
Det er dermed to problemet med mediedekningen. Det ene er at vedkommende nærmest behandles som om han er funnet skyldig. Det andre er at alle andre imamer regnes som skyldige nesten ved default. Om vedkommende er skyldig bør samfunnet selvsagt reagere med en straff, men dette fordrer at vedkommende faktisk kjennes skyldig. Synes det er litt merkelig hvor mye informasjon politiet har vært villige til å gå ut med i denne saken også.
La meg bare understreke at det er viktig å sette fokus på saken når det er vold mot barn det er snakk om. SÅ det er ikke dette jeg synes er dumt. Kanskje fører saken til at man setter mer fokus på saken og at det videre kan føre til mindre vold, ikke noe kunne gjøre meg gladere.
Hva klager jeg over da? Jo, la meg se på en annen sak så kan man sammenligne litt og kanskje blir det litt enklere å forstå. Nesten samtidig med at denne saken kom opp i Drammen var det en annen alvorlig sak hvor en fotballtrener i Kristiansand skal ha misbrukt en rekke unge gutter. Samtlige ofre skal være utsatt for beføling. Tre av barna skal mannen i tillegg også ha hatt seksuell omgang med.
Sammenlign gjerne mediedekningen av disse to sakene. Mens fordømmelsen har vært unison og veldig sammenlignbar i de to sakene er det en underliggende mistenkeliggjøring og et lite “hva er det vi med sikkerhet kan vite om hva som skjer der inne” i imamsaken som vi ikke ser i fotballtrenersaken fra Kristiansand. Fotballtrenere landet over har ikke blitt mistenkeliggjort på samme måte som landets mange imamer blir.
Vedkommende fotballtrener er også skjermet fra offentligheten gjennom sladdete bilder og vi vet ikke navnet hans. Hans rettssikkerthet, og presumpstive uskyldighet inntil det motsatte bevises er ivaretatt, så er ikke tilfellet med imamen i Drammen.